Ubah Aden

Reisen til den uforglemmelige byen, Moqdisho

23

Reisen til den uforglemmelige byen, Moqdisho

Først publisert i Nye Meninger, Dagsavisen- 08/Des- 2017

For noen uker siden fikk jeg muligheten å kunne reise tilbake til Moqdisho i Somalia, hvor reisens intensjon var å være med lanseringen av den somaliske konstitusjonen som har vært under arbeid i en lang periode for å ferdigstilles. Norske myndigheter var blant landene som har bidratt mye til dette arbeidet.

Moqdisho, mitt fødested hvor jeg ikke har vært siden borgerkrigen brøt ut i 1991, og ikke trodde jeg at jeg skulle dit i nærmere fremtid. Men når man får en slik ærefull invitasjon fra Konstitusjonsdepartementet, og din kunnskap etterspørres, så er det bare å begynne å pakke.

Jeg hadde fire dager til disposisjon hvor jeg skulle være med lanseringen og samtidig oppleve byen jeg har borte fra i nesten 30 år. Jeg skrev en prioriteringsliste i tilfelle jeg begynner å glemme ting. Øverst på lista sto det besøk MADIINO og nabolaget vårt. Dette var bydelen jeg vokste opp hvor huset vårt var. Jeg har besøkt, men angrer på at jeg tok dette besøket. Drømmebildet jeg hadde i hodet, ble erstattet med et forferdelig syn av huset vårt. Alt som var kjent ble borte. Alt ble ugjenkjennelig. Huset vårt var totalt ruinert. Ett ødelagt rom var det som var igjen av en stor villa og der bodde flyktninger fra Zanzibar. Måtte spørre folk flere ganger om vi var på riktig sted og det var vi. Derfor angrer jeg besøket.

Før reisen leste jeg konstitusjonen fra 2012 og studerte godt de kapitlene som angikk min ekspertise nemlig familielov, vold, utdannelse, jobb, barneoppdragelse og vold mot kvinner. For å kunne forstå denne konstitusjonen bedre, leste jeg også den tidligere konstitusjon i 1979. Den var både lesbar og lett å forstå.

Det jeg savnet fra den nye konstitusjonen var kvinneperspektivet. Den handlet mye om struktur og fundamentet som var nødvendig med tanke på det landet har vært gjennom. Men likevel kvinnene er jo en del av befolkningen. De utgjør halvparten av befolkningen, hvordan kan halvparten av befolkningens ressurser og behov spilles bort?

Somaliske kvinners selvstendighet var ikke noe ukjent i hverken afrikanske og muslimske land. Somalia var det første landet på det Afrikanske kontinentet som har implementert likestilling i grunnloven. Takket være Siyad Barres regime som har innført en del sosiale reformer som styrket kvinners deltakelse i samfunnet og samtidig fjernet en del kulturelle restriksjoner, slik at det ble lettere for kvinnene å delta på flere samfunnsarenaer. Men når krig og konflikt oppstår så er det ofte kvinnene det rammer hardest direkte og indirekte. Ukultur kommer til live. Resultatet ble at somaliske kvinners selvautonomi ble eiendom for noen. Hun må kjønnslemlestes for å tilfredsstille noen seksuelt. Hun må ikke utdanne seg fordi hun er kvinne men hun må jobbe seg i hjel for å tjene til familiens livsopphold, mens han sitter i kaféen og tomprater om politikk eller gifter seg med kone nummer nr to eller tre for hennes penger. Hun blir voldtatt og tvinges til å gifte seg med voldtektsmannen eller legge skjul på handlingen fordi den krenker familiens ære. Hva med når hun konkurrerer med stillingssøknad med en mann og mister muligheten bare fordi hun er kvinne, og i stedet ble det tilbudet henne å yte seksuell tjeneste mot jobb. Hvem beskytter henne fra denne groteske kvinnediskriminering? Hvor er hennes rettigheter? Hvordan kan vi beskytte kvinner mot ukulturen? Alt dette og mer savnet jeg fra denne konstitusjonen.

En ting er klart, vi kvinner, vi er avhengig av hverandre og vi påvirker hverandre mentalt. Når vi ser kvinner i Somalia som tør og bryter kulturelle barrierer og glasstaket blir kvinner i diasporaer motivert og vil yte mer i de vertslandene vi befinner oss.

Det er viktig at vi har eierskap til vår rettighetskamp. Dermed har jeg invitert selve konstitusjonsministeren Abdurahman Hosh Jibril til debatt til Oslo sammen med Somalias EUs ambassadør Ali Said Faqi og valgkomite lederen for 2020 Halima Ismail Ibrahim. Debatten er åpen for alle og det blir mandag 11. desember, klokka 18.00 på Litteraturhuset. 

 

Comments are closed.